Nesten som hos Tor

Et halvnakent epletre i kulden. Under treet en hvit stol. Så rolig at mørket i den er løvskygger fra en julivarme da alt var godt. Det var aldri helt godt. Hagebordet hvor ingen etterlater seg matrester mer. Hvem det var vites ikke. Kanskje kommer de plutselig til syne på et fotografi. Å bli hos disse tingene. Å bli som disse tingene. Hagen ligger avsides til, musikken når ikke hit.